Eier du et aksjeselskap har du muligheten til å bli ansatt i din bedrift eller jobbe for utbytte (utbytte). Vi får ofte spørsmål om hva som er mest fordelaktig. Svaret kan variere avhengig av situasjonen.

I denne artikkelen skal vi se nærmere på forskjellene mellom lønn og utbytte.

La oss se på noen eksempler for å belyse skatteforskjellene mellom lønn og utbytte ved uttak av 500 000 kroner brutto fra et selskap.

Arbeidsgiveravgift

Vi antar at du er skattlagt 22% og er i skatteklasse 1.
Beregningene blir som følger:

Trinnksatt
Lønnsavgift mellom 174 500 og 245 650 (1,9%)
og arbeidsgiveravgift mellom 245 650 og 617 500 (4.2%)
(71 150 x 1,9%) + (254 350 x 4,2%) = 12 035 kr

Trygdeavgift
Trygdeavgift (8,2%) 500 000 x 8,2% = 41 000 kr

Inntektsskatt
Enhver skattyter i Norge som mottar godtgjørelse i form av lønn har rett til to grunnfradrag: minstefradrag og personfradrag. Ved å trekke disse fradragene fra bruttolønnen har vi grunnlaget for å beregne inntektsskatt.

Skattefradrag med minstefradrag og personfradrag klasse 1 (100 800 + 56 550)
(500 000 – 157 350) x 22% skatt = 75 383 kr

Forutsatt at du ikke har andre inntektskilder, etter å ha betalt alle skatter, etterlater lønnen din på 500 000 kroner 371 582 kroner.

Vi vurderer en sak der du også er eier av din bedrift, så la oss se på selskapets kostnader:

Bedriften betaler arbeidsgiveravgift (arbeidsgiveragvift). Bidraget er vanligvis 14.1% (avhengig av kommune). Ved lønn på 500 000 kroner betaler selskapet 70 500 kroner arbeidsgiveragvift. Husk at bidraget vil være en utgift for selskapet, så det vil redusere skattegrunnlaget som er 22%.

Utbytteskatt

Selskapet har et utbyttegrunnlag på 500.000 kroner.
Vi antar at selskapet er stiftet eller kjøpt med en aksjekapital på 30.000 kroner. Standardfradrag fra utbyttegrunnlaget (skjermingsfradrag) er 0,7% i 2019 og beregnes av aksjekapitalen. Utbyttegrunnlaget justert for skjermingsfradrag skal multipliseres med vekstfaktoren som i 2019 er 1,44. Utbytterenten for 2019 er 22%.

Beregninger
Sjermingsfradrag 0,7% (2019) med 30 000 (aksjekapital) x 0,7% = 210 kr
Utbyttegrunnlag etter fradrag av skjermingsfradrag (500 000 – 210) = 499 790 kr.
Økning av utbyttegrunnlaget med en konstant faktor på 1,44 = 499 790 x 1,44 = 719 698 kroner
Utbytteskatt 22% 719.698 x 22% = 158.334 kroner

Etter fradrag for skatt gir utbyttet på 500.000 kroner igjen 341.666 kroner.

Sammenligner man lønns- og utbytteeksemplene, betaler man som ansatt 29.916 kroner mer i skatt på utbytte enn på lønn.

Totale skatter

Ved utbytte betaler ikke selskapet arbeidsgiveravgift (AGA), men betaler 22% skatt av selskapets overskudd. Utbyttet er ikke en bedriftsutgift men en fordeling av overskudd, mens lønnen er en kostnad for bedriften.

Ser du på beskatningen av selskapet og deg som helhet, blir skatten 46,7%. I dette eksemplet blir dette totalt 299.244 kroner i utbytteskatt.
Tatt i betraktning arbeidsgiveravgift og AGA som selskapet må betale, gir det en samlet differanse på 100.326 kroner i skatt ved å velge utbytte i stedet for lønn.
Basert på dette eksemplet kan valget virke enkelt. Det er imidlertid flere vilkår enn skatt å ta hensyn til, og vi skal se nærmere på nedenfor.

LES OGSÅ  Skatteoptimalisering – overgang til skattefri holdingselskapsstruktur

Andre faktorer

Det er flere faktorer det er verdt å være oppmerksom på:

• Hvor mye penger tar du ut av virksomheten din hvert år?
• Har du annen inntekt som du tjener pensjonspoeng fra?
• Trenger du plutselig å ta ut penger fra bedriften din eller planlegger du dine private utgifter?

Grunnregelen er at det er lønnsomt å ta ut penger fra selskapet som lønn inntil maksimalt 617 500 kroner brutto.
Dette skyldes progresjonen i trinnskatten. Som du kan se nedenfor, betaler vi ytterligere 9% i skatt på inntekt over PLN 617 500, som etter vår mening allerede er ugunstig.

Trinnksatt er delt inn i følgende rom:

Inntekt mellom 0 – 174 500 kr: ingen skatt
Trinn 1: Inntekt mellom kr 174 500 – kr 245 650: 1,9% skatt
Trinn 2: Inntekt mellom kr 245 650 – 617 500: 4,2% skatt
Trinn 3: Inntekt mellom kr 617 500 – 964 800: Skatt på 13,2%
Trinn 4: Inntekt over 964 800 kr: 16,2% skatt

Pensjoner og trygd

Vær oppmerksom på at uttak av midler fra selskapet ditt som utbytte ikke gir deg pensjonspoeng.
For personer født i 1963 eller senere vil pensjonen beregnes på grunnlag av den pensjonsgivende inntekten. Hvert år kan du tjene inntil 7,1 ganger grunnbeløpet. Det betyr at du kan tjene opp et pensjonsgrunnlag på inntil 687 869 kroner.
Av dette går 18.1% til pensjonen din hvert år. For hver 100 kroner du tar i lønn får du 18,1 kroner i pensjon. Dersom pensjonering er en viktig faktor for deg, bør 687 869 kroner være din grense for lønn fra egen bedrift.

Dersom noen velger å betale utbytte, risikerer de dårligere ytelser ved uførhet og sykdom. Det er kun utbetalinger i form av lønn som gir deg rett til sosiale ytelser.

Sammendrag

Som du kan se, er det mange faktorer det er verdt å ta hensyn til. Hvis bedriften din tjener mer enn du bruker og du ønsker å reinvestere eller spare noen av midlene, tenk på beholdningsstrukturen. Det er verdt å gjøre dette i begynnelsen av virksomheten din, for senere kan det bli en kostbar prosess.

Er du usikker på om du driver din bedrift skattemessig optimalt? Vi inviterer deg til en konsultasjon.

Eksempel

Vanligvis bestemmer selskapseiere å betale utbytte etter det årlige oppgjøret for et gitt skatteår. Basert på regnskapsdata – resultatregnskapet og balansen, kan en regnskapsfører eller revisor hjelpe til med å anslå det maksimale utbyttebeløpet som en bedriftseier kan velge fra selskapet slik at dets likviditet er intakt. Dette er et grunnleggende vilkår for å utbetale utbytte på en lovlig og trygg måte for selskapet.

Dersom eieren av selskapet er en fysisk person, vil slikt utbytte skattlegges av Skatteetaten med en sats på 31,68% (i 2022 vil satsen trolig være 35,2%) og betales direkte av den fysiske personen ved avregning av skatteåret. hvor utbyttet ble utbetalt.

Vi kan vise dette med et eksempel:

1. Selskapet har en inntjening på 100.000 kroner ved utgangen av regnskapsåret.
2. Hun betaler 22% skatt av inntekten, så hun har 78 000 kr igjen.
3. Regnskapsføreren beregner at hele beløpet på 78.000 kroner kan utbetales som utbytte og eier fatter denne avgjørelsen.
4. Ved vedtak skal eier innkalle til generalforsamling og vedta størrelsen på utbyttet som skal velges, og samtidig godkjennes vanligvis også selskapets årsregnskap. Det skal utarbeides protokoll fra et slikt møte.
5. Eieren overfører utbyttebeløpet, det vil si 78.000 kroner, til sin private konto fra selskapets konto.
6. Hele beløpet går til eiers konto, og deretter i året etter, under årsoppgjøret, skal eier betale skatt av valgt utbytte, som i dag er 31.68% av beløpet på 78.000 kroner.

Utbyttet kan også utbetales i løpet av skatteåret. Alle prosedyrer er identiske med de som er beskrevet ovenfor - beslutningen må tas basert på selskapets resultater og muligheter for en gitt periode - det vil si at dersom eier ønsker å velge utbytte, for eksempel 10. august, bør regnskapsfører ha full kunnskap om situasjonen i selskapet frem til det tidspunktet eller i hvert fall frem til 31. juli, for realistisk å vurdere situasjonen i selskapet og presentere muligheter for å velge utbytte.

Utbytte i selskapsstruktur

I en situasjon hvor eieren av et gitt selskap er et annet selskap (f.eks. et holdingselskap), beskattes et slikt utbytte annerledes. Denne prosessen beskrives som en skattefri utbytteprosess. Denne skatten beregnes imidlertid basert på følgende beregning:

1. du bør ta 3% fra utbyttebeløpet, dvs. 3% fra 78 000 kr.
2. beløpet på 2 340 kroner er skattegrunnlaget, 22%-satsen, dvs. den reelle skatten som skal betales ved valg av utbytte i en struktur hvor eieren av selskapet er et annet aksjeselskap, vil være 514,8 kroner i dette eksemplet.

Det er verdt å ta med i betraktningen at pengene fra utbyttet forblir "i hendene" på et annet selskap, derav lavere beskatning, fordi pengene ikke går til en enkeltperson.