Mange selskaper i Norge drives som aksjeselskaper, hvor du kan velge mellom å betale ut pengene dine som lønn eller som utbytte. Endringer i skattesatsene som skjedde i 2023, det vil si økt utbytteskatt og økning i arbeidsgiverskatt på godtgjørelse over 750 000 kroner, har endret ytelsesbildet sammenlignet med tidligere år.
Disse skatteendringene innfører en klar linje der det er mer fordelaktig å betale lønn og utbytte.
Utbytteskatt og ekstra arbeidsgiverskatt (AGA)
Endringen i beregningen ble påvirket av to betydelige endringer i 2023:
Økning av utbytteskatt til 37,8% og tilleggsarbeidsgiveravgift på 5% på lønn over 750.000 kroner.
Rent skattemessig er det i de fleste tilfeller lønnsomt å akseptere en lønn på inntil 750.000 kroner og deretter eventuelt betale utbytte.
Regnskap Norge har utviklet et verktøy som beregner og dokumenterer om det er lønnsomt å betale lønn eller utbytte gitt riktig godtgjørelsesnivå og selskapets overskudd.
Regneark
I Excel-dokumentet vedlagt nedenfor, forfattet av Regnskap Norge, skal du kun legge inn tre opplysninger, det vil si selskapets årsresultat før skatt, AGA-satsen og godtgjørelsesbeløpet.
Vær oppmerksom på at AGA trekkes fra årsresultatet for å gjøre det mest mulig sannsynlig hvilket beløp som vil være tilgjengelig i form av lønn. Du må oppgi et bestemt beløp som faktisk skal utbetales i form av lønn og eventuelt overskudd brukes som utbytte.
Dokumentet inneholder også en tabell som beregner marginallønnssatser og AGA basert på lønnsnivået som er lagt inn i kalkulatoren. Dette gir en fullstendig oversikt over passende marginalsatser, også for lave lønnsbeløp – noe som kan være interessant i seg selv.
I tillegg inneholder dokumentet et diagram som sammenligner marginale lønnssatser og AGA med selskapsskatt og utbytte for lønnsnivåer fra NOK 1 til over NOK 1,5 millioner.
Alle satser og fradrag som modellene bygger på, er plassert på høyre side (fra kolonne S til U) av dokumentet. I regnearket "Innslagspunkter" kan du se hvilke skatter og avgifter som påvirker de ulike lønnsklassene.
Skattesatsene som påvirker beregningen er:
- Skatt på overskudd – inntektsskatt
- Arbeidsgiveravgift – arbeidsgiveravgift
- Skatt på lønnsinntekt – arbeidsgiveravgift
- Trygdeavgift – trygdeavgift
- Trinnskatt – progressiv skatt
- Skatt på utbytte – utbytteskatt
Den enkleste måten å vurdere hva som er mest skatteeffektivt er å sjekke marginalskattesatsen for din siste kroneutbetaling, enten det er lønn eller utbytte.
For godtgjørelse inntil 750 000 kroner betaler bedriften arbeidsgiveravgift (AGA) på 14,1 TP3T, og deretter betaler den ansatte inntektsskatt (22%), trygdeavgift (7,9%) og trinnkatt (13%).
Ved utbetaling av samme beløp som utbytte betaler selskapet først skatt på 22%, deretter betaler mottakeren skatt på utbytte (37,8%), som gir en sluttsats på 51,5%.
Men dersom lønnen øker til over 750.000 kroner og arbeidsgiver derfor må betale en tilleggsskatt på 5%, utsettes beregningen. Dersom lønnen overstiger 926 800 kroner, øker også den progressive trinnskatten, noe som gjør det enda mindre lønnsomt å velge lønn fremfor utbytte.
For virksomheter registrert i soner med lavere arbeidsgiveravgift (arbeidsgiveravgift) vil imidlertid grensen være høyere når det gjelder hvor mye godtgjørelse som rent skattemessig er lønnsomt å kreve inn. Ved AGA-satser 6.4%, 7.9% og 10.6% bør et utbetalingsbeløp på maks 926 800 kr antas å være lønnsomt (da skal resten av overskuddet utbetales i form av utbytte). Ved 5.1%-satsen - maksimal utbetaling er 1,5 millioner kroner, og ved 0%-satsen vil utbetalingen alltid være gunstigere enn utbyttet.
Pensjon
Beslutningen om godtgjørelse eller utbytte eller hvordan de skal kombineres bør ikke tas utelukkende på grunnlag av skattemessige hensyn. Lønn gir deg, i motsetning til for eksempel utbytte, rett til sosiale ytelser som sykepenger og pensjon.
Pensjonssystemet er basert på at pensjonen beregnes for hver opptjent krone (som arbeidsgiver betaler skatt av) og for hvert arbeidet år. Dette gjøres ved at staten setter av et beløp tilsvarende 18,1% av brutto inntekt på NAV-kontoen.
Dette gjelder imidlertid kun lønn inntil 7,1 G, som for 2023 betyr en grense på cirka 840.000 kroner.
Sykepenger
Ved sykdom får du ytelser basert på sykepengegrunnlaget, som er gjennomsnittlig årlig pensjonsgivende inntekt de siste tre årene, men begrenset til 6G, det vil si 711 720 kroner.
Kilder:
Kommentar fra MTA Group
Regnearket som presenteres av Regnskap Norge lar deg enkelt vise fordelene ved en velvalgt lønnssettingsstrategi og mulig utvelgelse av selskapets overskudd i form av utbytte. Dette er en grunnleggende form for skatteoptimalisering i situasjoner hvor selskapseier ønsker å velge selskapets totale overskudd på en billigst mulig skattemessig måte. Derfor, når du tar en slik beslutning, bør du stille deg selv en rekke spørsmål som lar deg vurdere om det er verdt å tjene penger, inkludert:
– er det noen investeringer som skal gjøres i selskapet, så deler av eller hele overskuddet er verdt å beholde og reinvestere i selskapet?
– trenger vi bedriftens overskudd som enkeltpersoner, eller er godtgjørelsen tilstrekkelig til å dekke våre nåværende levekostnader, og ønsker vi å reinvestere overskuddet på bedriftsnivå (kanskje gjøre det på en tryggere måte gjennom holdingstrukturen)?
Vi inviterer deg til å benytte deg av vårt konsultasjonstilbud dersom temaet gjelder situasjonen din bedrift er i. Vi anbefaler også å benytte deg av tilbudet fra vår Academy, hvor du kan gjøre deg kjent med holdingstrukturen:
